En Reggio Emilia inspirert barnehage

Barnehagen vår ønsker i størst mulig grad å ha et felles grunnlag og felles tema. I Gaustadsnippen Barnehage har vi stort fokus på å jobbe i små grupper og med prosjekter. Vår erfaring er at barna lettere holder fokus og at det blir mer ro og trivsel når vi jobber i grupper. På den måten får barna større glede av aktivitetene. Vi er inspirert av Reggio Emilia og dette kommer til uttrykk i valg av prosjekter, dokumentasjon og ønske om en rød trå i det vi gjør.

Kort om Reggio Emilia!

”Et barn har hundre språk, men frarøves nittini” (Loris Malaguzzi).

Reggio Emilia står ikke for et pedagogisk program som man kan ”ta over” eller kopiere. Pedagogikken må stadig fornyes og utvikles med barnets behov som utgangspunkt og i takt med det moderne samfunnets raske forandring.

I Reggio Emilia sier man det slik at, i barnas miljø er det tre pedagogiske faktorer; de voksne, de andre barna og det fysiske miljøet.

Barnet i Reggio Emilia blir sett på som ”kompetent”. Barnet skal støttes i sin egen utforskning av verden. Sammen med barnet, går pedagogene inn i ulike kunnskapsfelt.

Det viktigste er at det er en prosess som involverer barnet på en slik måte at det foregår læring og utvikling. Det krever voksne som tør å ikke vite hvor ”veien ender” og som gir barna tid og mulighet til for å reflektere. ”Hvis et barn skal kunne velge, må det kjenne mulighetene.

Pedagogens oppgave blir å utvide barnets horisont, og å la barnet få så mange innfallsvinkler som mulig i forhold til et emne. For at dette skal kunne skje, må den voksne kjenne barnet godt. Derfor må det brukes god tid til observasjon. De voksen må hele tiden være i dialog med barnet og barnet må oppfattes som medspiller i arbeidet.

Dette handler om å ta barnet virkelig på alvor, om å ha tid nok til å ”se” barna, og ikke komme dem i forkjøpet. Det handler om voksne som er helhjertet til stede, lar barna få kunnskaper, erfaringer, utfordringer og spennende opplevelser i det fysiske rom.

Gjenstander og opplevelser som pirrer nysgjerrigheten, som ”provoserer” tenkningen og som gjør at barnet kommer videre i sine refleksjoner. Balansen mellom kunnskapsformidling og barnas egen utforskning må være tilstede.

”Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man gjør forstår man”. (Loris Malaguzzi)